Klecksografi
Kunsten å brette blekkflekker
Drypp blekk på papir, brett det, åpne det: klatten er speilet, og plutselig ser noe tilbake. Folk har lekt med det øyeblikket i mer enn 150 år.
En kort historie
- Midten av 1800-tallet
Den tyske dikteren og legen Justinus Kerner bretter blekkflekker til spøkelsesaktige figurer og skriver vers til dem. Han kaller dem klecksografier; boken hans «Kleksographien» kommer ut i 1890, etter hans død.
- 1896
Boken «Gobolinks» gjør klattbretting til en lek for barn og voksne: lag en klatt, finn vesenet, dikt et rim til det.
- 1921
Hermann Rorschach publiserer ti blekkflekker til sin psykologiske test. Det er derfra de berømte sommerfuglene og flaggermusene kommer.
- I dag
Blotkins tar bretten med til telefonen: du drypper blekket, bretter siden, og en liten trollmann hjelper klatten med å våkne.
Hvorfor vi ser ansikter
Hjernen vår leter hele tiden etter ansikter – i skyer, stikkontakter og kaffeskum. Det kalles pareidoli. En brettet klatt gjør det lett: bretten gjør den symmetrisk, som et ansikt eller et dyr, og to prikker ved siden av hverandre leser vi som øyne.
Lag en på papir
- Brett et ark på midten og åpne det igjen.
- Drypp noen klatter blekk eller vannaktig maling på den ene halvdelen, nær bretten.
- Brett det sammen og press godt med hånden. Jo lenger du presser, jo lenger sprer blekket seg.
- Åpne det sakte. Klatten er nå speilet på begge halvdelene.
- Se etter øynene. Når alt er tørt, tegner du dem inn – og gir vesenet ditt et navn.
Eller la trollmannen gjøre det
I Blotkins skjer brettingen på telefonen – på iPhone Duo lukker du den bare. Appen leser formen og gjør den til et vesen med et navn, en art og en linje fra feltguiden sin.
Nokewing
Nibvidot
Tetshell Zu